Arquebus
I oktober 1941, da Norge var okkupert av
Tyskland, ansatte Martin Eikås en dreng som skulle hjelpe til med
driften av gården som lå på Bjoa. Han var litt sær denne 27 år gamle
drengen, og ble vel regnet for å være mindre begavet. Det var ikke noe
nytt at Martin Eikås hadde drenger på gården som ikke akkurat hadde
funnet opp kruttet, så den nye gårdsgutten skilte seg ikke ut i så måte.
Men drengen som ble regnet
for å være en tomsing var nok smartere enn man trodde.
Sven Kristian Andersen
var kun et dekknavn drengen brukte, og passet hans var falskt. Hans
egentlige navn var Sverre Kristoffer Andersen. Haugesunderen var heller
ikke mindre begavet, men utdannet som skipsoffiser. Ved krigsutbruddet
i 1940 var han styrmann og telegrafist ombord i dampskipet Jakob
Christensen. I september samme året ble han rekruttert til
motstandskampen, og senere ble han med i Norwegian Independent Company
No. 1, også kjent som Kompani Linge.
I løpet av krigen sendte Sverre Kristoffer Andersen i alt 168 meldinger. Tyskerne ble etter hvert
klar over at det befant seg en sender i Bjoa-området, men hadde store
problemer med å ta ut god nok peiling.
Senderen Arquebus var
den som holdt lengst ut av alle sendere i det okkuperte Europa, og som
ga legendestatus til telegrafist Sverre Kristoffer Andersen. Han ble en
av Kompani Linges høyest dekorerte soldater sammen med både
engelske og franske ordener. 7. mars 1947 fikk Sverre tildelt
Krigskorset som er Norges høyest rangerte utmerkelse.
En mer utfyllende artikkel om Arquebus og Sverre Andersen er skrevet i Himaro nr. 2 2012.
Mer info finner man her.
2012©Erling
Jensen
|
|
