Bruer
i Rogaland
Vikedal
bru. Foto:
Jens
Laurits Arup Bassøe
Askjesundet
bru
Brua krysser Askjesundet mellom øyene Askje og Sokn i Rennesøy kommune. Brua er en del av
europavei 39. Den er 170
meter lang og ble åpnet i 1991.
|
Boknasundbrua
Brua er ei 385 meter lang fritt
frambyggbru langs europavei
39. Brua krysser Boknasundet mellom øyene Vestre Bokn og Austre Bokn.
Den ble åpnet i 1991.
Foto: Tor Egil Farestveit
|
Frekasundbrua
Brua ligger i Tysvær og Bokn
kommuner. Den krysser Frekasundet mellom fastlandet og Ognøy.
Foto: Jarle Vines
|
Eigerøy bru
Brua
går over Nysund
mellom Eigerøya og fastlandet i
Eigersund kommune. Den er 260 meter lang, med 40 meter
midtspenn og 23,75 meter seilingshøyde. Riksvei 502 går over brua, som
gir innbyggerne på Eigerøya veiforbindelse med Egersund.
Den ble åpnet
av kronprins Olav i 1951. Det har vært tatt til orde for at brua bør
utvides, på grunn av den økte trafikken, spesielt til industriområdene
på Søre Eigerøya.
|
Engøybrua
Brua er en del av fylkesvei 435 i Stavanger. Den
krysser Engøysundet mellom Sølyst og Engøy, og er 388 meter lang.
Lengste spenn er 120 meter. Engøybrua er en del av veiforbindelsen til
øya Hundvåg.
Erfjord bru
Brua er ei hengebru på riksvei 13 i Suldal kommune. Den krysser
Tyssefjorden, den indre delen av Erfjorden. Erfjord bru er
294 meter lang og hovedspennet er 228 meter. Brua ble åpnet i november
1963.
Fossanmoen bru
Brua ligger i Forsand
kommune og går over Forsandelva, ca. 3,9 kilometer øst for Forsand kai.
Den ca. 10 meter lange steinhvelvbrua ble bygd i 1907.
Fosse bru
Brua ligger i Time komune, ca. 3,5 kilometer sør for Nordheimkrysset. Den 19 meter lange steinhvelvbrua ble bygd i 1898.
Hafrsfjord bru
Brua er ei betongbru som går fra
Kvernevik i Stavanger
kommune til Jåsund i Tananger krets i Sola kommune. Brua ble åpnet i
1966, den er en del av riksvei 509 og er om lag
220 meter lang. Den første brua over sundet var en steinbru med
roterende brulegeme
slik at seilbåter kunne slippe gjennom. Den ble åpnet i 1925, og
erstattet da fergeforbindelsen mellom Buseneset og Jåsund. På begge
sider av sundet kan man se rester rester av den gamle brua. En av de
runde steinpillarene står igjen i sundet, resten er revet. Fra gang- og
sykkelveien på den nye brua går det som er igjen av veien ut til den
gamle brua.
Hasseløybrua
Brua er ei veibru som forbinder
Hasseløya (Bakerøya) med
fastlandet i Haugesund. Brua krysser Smedasundet og ble åpnet i 1954.
En eldre bru til Hasseløya ble åpnet i 1872.
Hestvad bru
Brua ligger i Eigersund kommune, like nord for Egersund sentrum. Den
56,8 meter lange brua ble bygd i 1851 og er en steinhvelvbru i 6 spenn.
Hundseid bru
Les mer om Hundseid
bru her.
Hølland bru
Brua ligger i Hå kommune, 1 kilometer øst for Ogna sentrum. Den 33,8
meter lange brua ble bygd i 1843 og er en steinhvelvbru i 3 spenn.
Høyland bru
Den 10,3 meter lange brua ligger i Sandnes kommune og ble bygd i 1882. Brua er en hvelvbru som er bygd i teglstein.
Hårr bru
Brua ligger i Hå kommune 200 meter nord for Hårrgårdene. Den 25 meter lange steinhvelvbrua ble bygd i 1838.
Foto: J. Ådnanes
|
Karmsundbrua
Brua forbinder øyen Karmøy med
fastlandsdelen av Karmøy kommune og Haugesund. Bruen som går over
Karmsundet, ble åpnet 22. oktober 1955, og er en av de få bue-/klingete
stålfagverksbruer i Norge. Bruen gjorde Haugalandet til
«ett rike» ved at Karmøy fikk fastlandsforbindelse. Bruens lengde er
691 meter, og største spenn er 184 meter. Seilingshøyden er
50
|
| meter,
og bruen har i alt 37 spenn. Den ble åpnet av daværende kronprins
Olav. I starten
var det bomstasjon på fastlandssiden, der også syklister
faktisk ble avkrevd avgift. Karmsundbrua betydde slutten for MF
«Salhusfærgen» som i mange år hadde bundet by og land sammen. |
Kvelluren bru
Brua er en bjelkebro langs E39 i Sandnes. Den er 352 m lang
og krysser Sandvedparken med Storåna, Kvellurveien, Jærbanen og
Hoveveien. I forbindelse med kåringen av Vakre vegers pris i 1991 fikk
Kvelluren bru «hedrende omtale».
Foto: Hallvard
Nygård
|
Lysefjordbrua
Brua
er
ei tradisjonell hengebru over Lysefjorden i Forsand
kommune. Brua ble åpnet i desember 1997 og er 640 meter lang.
Hovedspennet er på 446 meter og har sidespenn på til sammen 193 meter.
Seilingshøyden er 50 meter. Tårnene på hver side av fjorden er 107
meter høye. Den ene enden av brua står på Giskalineset på Forsand-siden
av fjorden og den andre enden kobler broen rett inn på riksvei
13/Ryfylkevegen.
Lysefjordbrua har bedret samferselen i området ved å knytte Forsand og
Strand kommune sammen. Innbyggerne i Forsand er ikke lenger avhengige
av ferje for å komme til nærmeste by som er Jørpeland. Etter åpningen
av brua ble også ferjeavgangene på Høgsfjordsambandet hyppigere med
avganger hver halvtime ettersom ferjen kun går mellom kaiene på Oanes
og Lauvik og ikke innom kaien på Forsand. Dette har gjort at
reisetiden og muligheten for å reise til
|
| Sandnes også er blitt bedre.
I 1999 fikk brua prisen Vakre Vegers Pris av Vegdirektoratet. Prisen
legger mellom annet vekt på de estetiske sidene med veger som får
tildelt prisen. Begrunnelsen for at Lysefjordbrua vant var at brua ikke
gjorde store naturinngrep i de krevende omgivelsene. Juryen synes den
er vakker både på avstand og på nært hold. Det er i flere rapporter
blitt omtalt brudd i bærekablene som går
mellom de to tårnene. Etter ni år (i 2006) hadde det blitt oppdaget
over
1000 brudd. Det er ikke uvanlig med brudd, men så mange vil redusere
levetiden til brua. Statens Vegvesen gikk til sak mot det østerrikske
firmaet Austria Draht som hadde levert kablene. Statens Vegvesen
vant både i Oslo tingrett og i Gulating lagmannsrett med krav om 15
millioner kroner i erstatning fra produsenten. Til tross for
bruddene er ikke brua farlig å passere. Brua har også fått kritikk for
andre deler. I koblingene mellom
sidespennene og hovedspennet er det store humper som ble kritisert i
2006. Saken var oppe flere ganger i Forsand kommunestyre uten særlig
resultat. I sommerferien 2006 ble det enda verre da de midlertidige
overlappingene ble dratt utover kjørebanene. Overgangene ble
midlertidig reparert i slutten av juli 2006. |
Moi bru
Brua ligger i Lund kommune i tettstedet Moi.
Den er en steinhvelvbru som ble bygd i 1844. Lengden er omtrent 30
meter.
|
Mæle bru
Brua ligger ved riksvei 13 over Mælånå, ca.
300 meter fra
Riskedalsvatnet. Mæle bru er en steinhvelvbru som ble bygd i 1895 av to
innleide murere. De fikk 40 øre pr. time for jobben som krevde 325
mannsdags- verk og 3,2 hestedagsverk. Brua er ca. 11 meter lang, 3,2
meter bred og har en lysåpning på 8,6 meter. Byggekostnadene var
1456,30 kroner. Mæle bru var under ordinær trafikk fram til 1964.
Foto: Erling
Jensen
|
Nese bru
Brua ligger i Eigersund kommune, ca. 2 km sørvest
for Krossmoen. Den ble bygd i 1900 og er en steinhvelvbru som er bygd i
naturstein. Lengden er ca. 18 meter. Brua var under trafikk til 1965.
Da ble riksvei 9 omlagt, og ny betongbru ble bygd til erstatning.
Ogna bru
Brua ligger i Hå kommune vest for Ogna sentrum. Den 13, 5 meter
lange brua ble bygd i 1843 og var i bruk fram til 1940. Brua som også
blir kalt Helgånå bru er en steinhvelvbru med 2 hovedhvelv og 2
huldiker.
Ognasundbrua
Brua er en veibro på europavei 39
over Ognasundet mellom Ognøya
og Austre Bokn i Bokn kommune. Den er 420 meter lang, og
er den fjerde lengste brua i Rogaland.
Rage bru
Brua ligger i Gjesdal kommune, ca. 2 kilometer øst for Oltedal sentrum. Den 26 meter lange steinhvelvbrua ble bygd i 1900.
Randøy bru
Brua er ei hengebru i Hjelmeland
kommune. Den krysser
Ølesundet og forbinder Randøy med fastlandet. Bruas hovedspenn er 202
meter, og den ble åpnet i 1976. Den er en del av Fv650.
Risøybrua
Brua ligger i Haugesund kommune.
Den krysser Smedasundet
og knytter tettbygde Risøy til fastlandet. Risøybrua er 361 meter
lang, og seilingshøyden er 22 meter. Brua ble åpnet i mai 1939 og
rehabilitert i 1991 og 2008. Veien over brua er en arm av riksvei 47
(tidligere Fv935).
|
Skjæveland gamle bru
Brua
går over elva
Figgjo på Jæren. Midten av
brua utgjør grensen mellom Klepp kommune og Sandnes kommune. Brua ble
ferdig bygd i 1853. Byggematerialet er for det meste stein, bygget som
en
kombinert stenhvelv- og stenhellebru. Den er 100 meter lang. Brua ble
bygd som en del av Vestlandske hovedvei, og var den første brua i
Rogaland fylke som ble bygd for kjøretøy. Brua ble tegnet av Ingebret
Mossige, lensmann og vei-inspektør i Time
kommune. Gabriel Høyland (1820-1907) ledet byggingen av brua.
I 1966
ble det åpnet en ny bru for riksvei 44, og Skjæveland
|
| gamle bru har
etter dette blitt benyttet til gang- og sykkelsti. Den ble restaurert i
1985, og ble i 2002 tatt med i Nasjonal verneplanfor veger, bruer og
vegrelaterte kulturminner. |
Skårs bru
Brua
ligger i Lund kommune ved Lundevatnet, ca. 1,5 kilometer fra Moi. Den
er en steinhvelvbru som ble bygd ca. 1840. Lengden er omtrent 40 meter.
Sokkatjønn
bru
Brua ligger i Eigersund kommune mellom Slettebø og Kjelland. Den ble
bygd i 1841-1842 og er en steinhvelvbru med 3 hvelv. Lengden er 26,5
meter.
Stavanger bybru
Les mer om bybrua her.
Strømsbrua
Brua går over Hillevågsstrømmen i
Stavanger ved utløpet av Hillevågsvatnet. Den er 289 m lang. Brua ble åpnet
av Kong Olav i 1960.
Da den ble åpnet, slapp tungtrafikken fra Østre bydel i Stavanger å
kjøre om sentrum, og trykket fra tungtrafikken i sentrum ble mye
lettere. Veien over Strømsbrua er Fv427.
Strømsund bru
Brua er ei klaffebru på riksvei 511 i Karmøy kommune. Brua krysser
Vågen i Kopervik og er 52 meter lang. Seilløpet
(spennvidden) er 29 meter. Brua ble bygd i 1978, og avløste den
tidligere Kopervik bru fra 1929. Den gamle brua var også bevegelig, men
av svingbrutypen. Strømsund bru er den første klaffebrua i Norge med
hydraulisk drift.
Brua ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer
og vegrelaterte kulturminner. Riksantikvaren fredet brua 17. april
2008.
Svalestad
bru
Brua ligger i
Eigersund kommune i Helleland sentrum. Den ble bygd i 1842 og er en
steinhvelvbru i tre spenn, lengden er 34,1 meter. Brua ble bygd av
Andreas Aanensen (1814-1859) som bygde flere steinhvelvbruer i
forbindelse med den vestlandske hovedveien.
Tau bru
Brua ligger i Strand kommune og går over Tauelva. Den 27 meter lange steinhvelvbrua ble bygd i 1903.
Terland klopp
Brua ble bygd rundt år 1800 over elva Gyaåna. Brua er en steinhellebru,
og med sine 21 løp og en lengde på 60 meter, er den regnet som den
største i Norden i sitt slag. Den ble tatt ut av trafikk i 1977. Brua
ligger ved Gyadalen ved Rv 42 ca. 15 km fra Egersund
sentrum og 3
km fra Helleland. Brua er foreslått til UNESCOs liste over
internasjonale verneverdige kulturminner.
|
Undheim bru
Brua ligger i Time kommune i Undheim sentrum. Den 13,5 meter lange steinhvelvbrua ble bygd i 1901.
Foto: Statsarkivet
|
Vaule bru
Brua ligger i Hå kommune 400 meter sør for Brusand. Den 48,5 meter lange brua som ble bygd i 1856 er en steinhvelvbru i 5 spenn.
Vestre Tronvik bru
Brua ligger i Lund kommune ved Lundevatnet. Den er en steinhvelvbru som
ble bygd mellom 1840-1844. Lengden er ca. 8 meter. Den er i privat eie.
Vikedal bru
Les mer om Vikedal bru her.
Vågand bru
Brua ligger i Sokndal kommune ca. 3 km vest for Rekefjord. Den ble bygd
i 1932 og byggekostnadene var 8100 kroner. Brua er en hvelvbru i
uarmert betong og naturstein. Lengden er 21, 4 meter og totalbredden er
3, 45 meter.
|
|
Åmøybrua
Brua er ei bru som forbinder øya Sokn og Vestre Åmøy i Rennesøy
kommune. Brua er en del av fylkesvei 441, og ble bygd som en
del av Rennfast-prosjektet som ble åpnet i 1992.
Foto: Erling
Jensen
|
Østre Tronvik bru
Brua ligger i Lund kommune ved Lundevatnet. Den er en steinhvelvbru som
ble bygd mellom 1840-1844. Lengden er ca. 15 meter.
Ålgård bru
Brua ligger i Gjesdal kommune og går over Figgjoelva i Ålgård sentrum. Den 12 meter lange steinhvelvbrua ble bygd i 1857.
Åros bru
Brua er en del av fylkesvei 35 i Sokndal kommune. Den krysser elva
Sokno i Sogndalstrand. Brua ble offisielt åpnet 27.
november 1999 og avlastet Sogndalstrand bru fra 1882. Åros bru er i
likhet med den gamle brua ei steinhvelvbru, og var den første av denne
brutypen som ble bygd i Norge på over 60 år. Steinhvelvbruer var
tidligere vanlig i Norge, men brutypen ble utkonkurrert av betongbruer
før andre verdenskrig. Åros bru kostet nesten dobbelt så mye som ei
tilsvarende bru i betong ville ha gjort, men det ble ansett at pengene
kunne spares inn igjen fordi steinbruer er vedlikeholdsfrie.
2012©Erling
Jensen
|
|
