Egersund
Foto: Jon Magne Bøe
Egersund er
administrasjonssenter og tettsted i Eigersund kommune i Rogaland og ligger 77 km
sør for Stavanger. 1. januar 1965 ble Egersund kommune slått sammen med
Helleland og Eigersund kommuner samt deler av Heskestad kommune til den
nye Eigersund kommune. Egersund blir ofte kalt "okka by" av
innbyggerne. Byen fikk status som ladested i 1746 og ble eget
tolldistrikt. Byen fikk bystatus i 1798. I 1998 ble byens 200
årsjubileum feiret, og i 2007 ble Egersund kåret til norges vakreste
småby.
Det har bodd mennesker i distriktet rundt Egersund helt fra
steinalderen av, og man kan flere plasser finne rester etter
bosettinger som kan dateres tilbake til folkevandringstiden (400-600 år
etter Kristus). Stedsnavnet Kaupanes på Eigerøya tyder på at det ble
holdt handelsstevner her allerede i vikingetiden. Stedet var tidlig et
viktig kultsted for hedensk gudsdyrkelse og fikk tidlig i middelalderen
kirke. Den eldste delen av Egersund kirke er fra første halvdel av
1600-tallet. Den fikk sitt nåværende utseende i midten av 1780-årene.
Fram til 1700-tallet hadde byen kun noen hundretalls innbyggere, men
etter den tid begynte Egersund å ekspandere. Fiske, handelsvirksomhet
og sjøfart har vært de tradisjonelle næringsveier i Egersund. Rike
sildefiskerier har gitt grunnlag for vekst og Egersund er landets største
fiskerihavn når det gjelder ilandført kvantum: 318 790 tonn til
industrien og 33 622 tonn til konsum (1994). Viktige industrigrener er
verkstedindustri, næringsmiddelindustri og trevareindustri. I 1847 ble
A/S Egersunds Fayancefabriks Co. grunnlagt av Johan Feyer, og denne
fabrikken var fram til nedleggelsen i 1979 byens hjørnesteinsbedrift.
Mange mennesker (200-450 personer) hadde sin jobb her i en årrekke.
Fabrikken ble i 1970-årene kjøpt opp av utenlandske interesser, og til
slutt ble fajanseproduksjonen innstilt. Byen har også hatt to
andre keramiske bedrifter, Eie Stentøifabrikk og Damsgaards Potteris Co.
Egersund har blitt rammet av flere store
branner. I den største bybrannen i 1843 brant det ned ca. 2/3 av bebyggelsen i
sentrum. Tett trehusbebyggelse gjorde til at brannen spredte seg fort
og fikk gjort store skader. 92 bustadhus, foruten sjøhus og pakkboder brant ned og hele strøket fra Brådbenken til Torvet ble lagt i aske. En annen stor brann fant sted i 1859. Etter
disse brannene ble byen bygd opp igjen med mer strukturert bebyggelse
med inndeling i kvartaler og bedre avstand mellom husene. De brede
gatene Skriverallmenningen, Johan Feyersgate og Lerviksbakken ble
anlagt for å hindre spredning av framtidige branner.
Byen fikk elektrisk belysning lørdag 25. november 1905, noe som ble
feiret stort i sentrum. Egersund var første by i Rogaland som fikk
elektrisitet, og det var Theodor Nordaas som var ansvarlig for
kraftutbyggingen i Øygreifossen. Etter den tid er det Dalane Energi som
har overtatt ansvaret for den elektriske energiforsyningen.
Gateparti
fra Egersund i 1912
Foto:
Anders Beer Wilse
I 1878 ble Jærbanen mellom Stavanger og Egersund åpnet. I 1904 ble den
forlenget til Flekkefjord, men først i 1944 ble den knyttet sammen med
landets øvrige jernbanenett ved fullføringen av Sørlandsbanen.
Opprinnelig lå jernbanestasjonen nede i Egersund sentrum, men dagens
jernbanestasjon ligger på Eie ca. 1 km fra sentrum. I en årrekke ble
sidesporet mellom Eie og sentrum trafikkert av damplokomotivet
Eiegubben.
Egersund spilte en sentral rolle under 2. verdenskrig. Den gode havnen
og telegrafforbindelsen med England via undersjøisk kabel førte til at
Egersund var blant de første byene i Norge som ble invadert av tyskerne
allerede 9. april 1940. Tyskerne bygget opp store leirområder i
distriktet blant annet på Slettebø, Stapnes og Nordre Eigerøy, og flere
viktige hendelser utspant seg i området. En sentral krigshendelse var
Operation Freshman.
Navnene Eigersund og Egersund tar utgangspunkt i det gammelnorske ordet
Eikundarsund, som var det opprinnelige navnet på byen. Eiksund betyr øya
som er rik på eik, altså dagens Eigerøy, mens endelsen sund sikter til
skipsleia mellom fastlandet og øya. Dette at distriktet har hatt mye
eikeskog, har resultert i at et eikeblad har blitt valgt som kommunevåpen.
Landskapet i kommunen er meget kupert. Ytterst ved kysten er fjellene
avrunde og lave, mens de i de indre strøk, særlig i Gyadalen, er steile
og bratte. Steinete kupert kystlinje med lune viker rammer landskapet
inn mot Nordsjøen i sør-vest. Innlandet er preget av steile fjell,
langstrakte sletter, skog og kulturlandskap. Det harde steinslaget
anortositt er spesielt i Dalane-regionen, og er sammen med et felt i
Canada av de største områdene i verden.
Severdigheter i og nær byen inkluderer Fayancemuseet, Dalane
Folkemuseum og Eigerøy fyr. En mer ukjent severdighet er Stoplesteinan,
en mer enn tusen år gammel steinring som kan minne litt om Stonehenge i
England. Stoplesteinan befinner seg rett ovenfor Skårabrekkå i
Egersund.
2012©Erling
Jensen
|
|
