Mauritz Kartevold -  Jærens Sokrates Noen ukers omgangsskole var alt han fikk med seg av formell utdannelse, men livet hans ble likevel fylt med bøker og kunnskap av alle slag. Forfatter og journalist Theodor Dahl skrev at Mauritz Kartevold var en av de betydeligste menn som er født i Rogaland. Forsørget familien Mauritz Kartevold ble født i Time på Jæren 17. januar 1833. 14 år gammel ble han farløs og måtte ta ansvaret med å forsørge moren og søsknene da faren døde av lungebetennelse i 1846. I 1859 dro han til Stavanger for å lære urmakerfaget og finmekanikk. Han bosatte seg i Sandnes i 1860. Her startet han urmakerforretning som senere også kom til å omfatte landhandel og bakeri. 16. juli 1861 giftet han seg med sin barndoms kjæreste Berta Thoresdatter, og de fikk ni barn sammen. Ordfører i Sandnes Kartevold leste sent og tidlig lovbøker, legebøker, naturhistorie, geologi, religionshistorie og statsøkonomi. Fattiggutten fra Jæren ble etter hvert en meget kunnskapsrik mann som Sandnes fikk stor nytte av. Han var medlem av formannskapet i 16 år, og i seks av disse årene var han byens ordfører. Han beholdt vervet som forlikskommissær i hele 24 år. Han startet mangfoldige virksomheter og var med i styret av banker og industribedrifter. Han var medlem av sunnhetskommisjonen og ble vei-inspektør. Han hadde også stor innsikt i lov og rett. Som 16-åring kunne han Norges samtlige 500 lover utenat. Dette førte han også inn i rollen som delegert politimyndighet. Den Gyldne Regel Mauritz Kartevolds liv var fylt av bøker som ga ham kunnskaper på så mange områder. Han hevdet offentlig at evig straff i helvete var i strid med Jesus lære. Han påpekte også at Den Gyldne Regel, "Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg" ikke bare kom fra Jesus, men at den fantes i forskjellige formuleringer i de fleste religiøse skrifter. Fritenker og europeer Da Fredric W. Farrars bok "Bibelens og kirkens lære om helvedestraffen" ble utgitt på norsk i 1887, annonserte Kartevold et diskusjonsmøte om emnet i Sandnes Arbeidersamfund. Der ble han beskyldt for å være "fritenker og europeer", et skjellsord som vestlandspietismen brukte om de som stod for tankestrømninger fra Europa og som ble ansett som en trussel for både kristendom og norsk nasjonal identitet. Det var få som støttet ham og folk tok plutselig avstand fra en av samfunnets støtter som hadde bidratt til å bygge opp den lille byen. Lars Oftedal Det ble spredd et rykte om at de i Sandnes "havde avskaffet djævelen og slukked helvedes flammer". I Kartevolds syn på religionenes fellesskap lå årsaken til motstanden han møtte i samtiden. Å erkjenne muslimer, buddhister og hinduer på lik linje med kristne, var et fritenkeri som Lars Oftedals vestlandspietisme ikke kunne akseptere. Oftedal ble Kartevolds bitreste motstander, og han satte i gang en kampanje av bakvaskelse og sladder som førte til Kartevolds økonomiske og politiske ruin. Han ble kastet fra alle offentlige posisjoner og tillitsverv. Situasjonen ble ytterligere forverret ved at han samtidig holdt på å utforme sin særegne livsanskuelse om at alle verdensreligionene var like berettige. Artikkel i Stavangeren Etter å ha blitt beskyldt for å være «fritenker og europeer», skrev Kartevold i en artikkel i avisen Stavangeren: «Vi er vante med at alle som ikke erkender Oftedals ufeilbarlighet kaldes Europeere og Fritænkere; men de som her kaldes Fritænkere, tror nesten altid bedre om Gud og har en lysere og mildere Religionsanskuelse end disse mørke, lysrædde Oftedøler. Den ærlige og aldrig hvilende Søgen efter Sandhederne på det religiøse, moralske og filosofiske Omraade har ofte gavnet Menneskeheden, og været en reformerende Løftestang for Sand, Sund Samfundsudvikling, og det maatte være et ønske at der opstod en saadan Lys- og Frihedsflok i enhver By og Bygd.» Symbolske Uhr Som urmaker laget Kartevold det berømte verdensuret, Symbolske Uhr. Dette var et mekanisk under som ble omtalt i flere av landets aviser og som senere kom på to verdensutstillinger, Chicago i 1893 og Paris, trolig i 1900. Ryktene spredte seg og folk kom langveis fra for å se på ur-fenomenet. Hans Symbolske Uhr forsøkte å anskueliggjøre etikken som en syntese av religion, vitenskap og filosofi. Etikken - å gjøre det gode - ble essensen av hans livssyn. Det ble også hans varemerke, som han levde etter og som han ble mobbet for i sine siste 30-40 leveår. Han mente at etikken var selve kjernen i og hovedmeningen med alle verdensreligioner.    Fred på jorden Mauritz Kartevold var overbevist om at så snart religiøse ledere begynte å samtale, ville de forstå sitt etiske fellesskap og ikke lenger finne det nødvendig å fortsatt bekjempe hverandre med krig og misjonsvirksomhet. Det skulle ta hundre år før deler av verden kom til den samme erkjennelse som Mauritz  Kartevold forstod allerede i 1880- og 90-årene, nemlig at en forutsetning for fred på jorden var at det ble fred mellom religioner. Frihetsgudinnen Mauritz Kartevold var også innom gruvedrift og skjerping, og sammen med en likesinnet, Torbjørn Brueland, fant han i 1864 kopper i Avaldsnes på Karmøy, noe som skulle bli til Vigsnes Kobberverk, Nordens største gruvesamfunn ved slutten av forrige århundre. Han fikk imidlertid lite økonomisk utbytte av dette. Men herfra kom materialet til Frihetsgudinnen i innseilingen til New York. Uranholdig thoritt fra hans skjerp ble brukt da Marie og Pierre Curie oppdaget radium, noe som i 1911 ga dem Nobelprisen. Mauritz Kartevold døde 26. januar 1922. Ved åpningen av Kulturhuset i Sandnes i 1999 fikk plassen foran huset hans navn. 2010©Erling Jensen Kilde: Det skal komme en tid- Anne Lofthus Solheim, Rolf Erik Solheim. Wigestrand forlag 1999.