Hva skjer? | Hovedsiden | Kontakt | Tips RogaStart | Været | Webkamera
Rogaland

Motiv fra Bjerkreim. Foto: Erling Jensen

Rogaland fylke

Rogaland er et norsk fylke på Vestlandet, som grenser til Hordaland i nord, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder i øst. Rogaland er Norges fjerde største fylke etter innbyggertall, med sine 453 963 (Pr. 1. april 2013) innbyggere. I areal er Rogaland det 13 største fylket. Det er 26 kommuner i Rogaland, og det er Stavanger som er administrasjonsbyen i fylket. Rogaland het før 1919 Stavanger amt.



Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet som ble godkjent i 1974 har et svevende utskrådd sølv spissfotet kors
mot en blå bakgrunn og illustrerer et steinkors som ble reist i 1028 til minne om
Erling Skjalgsson.

Historie
Norges historie begynner i Rogaland. Utgravinger og helleristninger forteller oss at det var i Rogaland de første menneskene i Norge bosatte seg da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Det finnes en rekke spor fra steinalderen i Rogaland. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på Galta i Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste i Randaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fra Nordsjølandet, eller Doggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land.

Bronsealderen
Bronsealderen (1800-500 f.Kr.) var en vekstperiode i regionen. Allerede i bronsealderen viser det seg at Rogaland har en unik beliggenhet i forhold til Nordsjøen, Storbritannia og kontinentet. Det vokste fram en rik høvdingklasse som hadde tett kontakt med landene rundt Nordsjøen i bronsealderen. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra Revheim og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, Rægehaugene. Det er funnet mange helleristninger i Rogaland. De fleste av hellerist- ningene i fylket er fra bronsealderen. På Austre Åmøy er ti store felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Sunde, Hafrsfjord, Revheim og Rudlå i Stavanger.

Folkevandringstiden
På Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. Det er funnet utallige stolpehull som vitner om bosetning på Tastarustå. Husene antas å være fra jernalderen, cirka 200-300 år før Kristus. De eldste sporene som er funnet etter jordbruk dateres helt tilbake til 2200 før Kristus. På Ullandhaug ligger norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.

Vikingetiden
Vikingetiden har vært sentral i Rygjafylke, som vikingene kalte Rogaland. På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger peker seg ut som det naturlige makt-sentrum fordi området hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Det var antakelig fra dette området de første vikingene dro ut på tokt i 793. Øyene i Vest ble stor sett befolket av folk fra Vestlandet. Rogaland blir igjen også sentralt i norgeshistorien ved rikssamlingen i 872. Slaget i Hafrsfjord markerte den endelige samlingen av Norge. En bautastein med Kong Olavs signatur ble reist på toppen av Ytraberget ved 1100-årsjubiléet til slaget i Hafrsfjord i 1972. Etter slaget var det viktig for Harald Hårfagre og hans etterfølgere å slå seg ned i dette strategisk viktige området. Dette ser man tydelig da Harald valgte å legge to av sine fem kongsgårder i Rogaland, henholdsvis Avaldsnes kongsgård og på det som i dag er Utstein kloster.

Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til de britiske øyer. Begrunnelsen for dette er at det på Nord-Jæren er funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav på Gausel i Stavanger viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra Vikingtiden. Graven er en av norges rikeste kvinnegraver fra vikingtiden, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. Kun Osebergfunnet er større.  Storgården på Gausel har også vært et maktsentrum i vikingtiden, og de rike funnene fra båtgravene på Gausel viser også at det har vært en militær og politisk makt samlet på Nord-Jæren.

Korsfylket, tidlig kontakt med Kvitekrist
Kristendommen kom tidlig til Rogaland, på grunn av nær kontakt med Europa og de britiske øyer. Midt på 900-tallet opphører tradisjonell norrøn gravskikk i Stavanger-området, samtidig med at de første kristne prester begynner sitt virke. Store steinkors er synlige minnesmerker om kristningstiden (blant annet på Tjora og Kvitsøy). Erling Skjalgsson fra Sola var i sin tid den mektigste mannen i Norge, han var herse over hele Sørvest-Norge. I 996 ble han gift med Astrid, søster til Olav Tryggvason. Erling var en kristen mann og var kjent for å være god med sine treller, men han endte opp med å komme i strid med den nye kongen, Olav den hellige. Flere strider mellom dem endte imidlertid med at Erling ble drept i Soknasundet 21. desember 1028. Da sa kong Olav «-Nå hogg du Norge ut av hånden min» til drapsmannen Aslak Fitjaskalle, noe han hadde rett i. I 1030 ble det reist et minnekors over Erling Skjalgsson etter hans fall. Det var tydeligvis en prest som sto bak runeinn- skriften på korset, og han gjorde kanskje tjeneste ved en tidlig kirke på stedet.

Middelalderen
Kongemakten og kirken trengte et sterkt fotfeste på sørvestlandet, som tidlig i norgeshistorien utpeker seg som et meget viktig område. I 1125 fikk Stavanger sin bystatus da Stavanger bispesete ble etablert og Stavanger domkirke sto ferdig. Katedralen ble viet til treenigheten og Sankt Svithun som ble Stavanger by sin vernehelgen. I middelalderen var St. Svithuns skrin kirkens aller vakreste og dyreste gjenstand og relikvie. Dette gjenspeiler den nære forbindelsen med Storbritannia. Den første biskopen i Stavanger var engelskmannen Reinald.

Geografi
Rogaland ligger sør-vest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen, fylket grenser også til Hordaland i nord, Telemark i nord-øst, Aust-Agder og Vest-Agder i øst. Navnene Rogaland og Hordaland sier noe om hva disse to fylkene har til felles med hverandre. Rogaland blir ofte kalt et Norge i miniatyr fordi fylket har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg. Vi kan dele opp Rogaland i flere geografiske områder;

Dalane
Helt sør i Rogaland ligger Dalanes anortosittlandskap. Anortositt, som er en dypbergart, er valgt til fylkesstein i Rogaland. Steinen gir et nakent «månelandskap» med helt spesielle steinformasjoner med små og grønne sprekkdaler mellom. Ved Egersund har det vært steinbrudd på denne bergarten.

Jæren
Nord for Dalane ligger Jæren. Jæren betyr fra gammelt av kant og beskriver godt landskapet som ligger mellom fjellet og Nordsjøen. Jæren ligger lavere enn resten av Norge, og minner om danske områder med sitt småkuperte og meget fruktbare landskap. Kysten er preget at lange sandstrender slik som Orrestranden.

Haugalandet
I nord, mot grensen til Hordaland, ligger Haugalandet. Dette er et småkupert og delvis karrig landskap, med noen landbruksområder. Berggrunnen på Haugalandet består hovedsakelig av granitt og fyllit.

Ryfylke
Boknafjorden er en bred, åpen fjord med mange øyer mellom sør- og nordfylket. Øyene er grønne og frodige på grunn av gunstig klima og næringsrike bergarter. Boknafjorden snevres inn med mange fjordarmer. Landskapet preges av store høydeforskjeller, flotte fosser og massive fjell. Det er mye nakent steinlandskap, men også furu- og eikeskoger og noe landbruksjord. Lysefjorden er kanskje den vakreste og mest kjente fjorden i Ryfylke. Her ligger severdighetene Prekestolen og Kjerag.

Dal, hei og høyfjell mot øst
Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1600 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Blåsjø.

Øyer mot vest
Mot nordvest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Rogalands minste kommune i folketall, Utsira med 216 innbyggere (pr. 1. januar 2011), ligger på en liten øy utenfor kysten av Haugalandet. Boknafjorden er fylkets lengste og dypeste fjord med henholdsvis 96 km lengde og 719 meter dyp. Blåsjø er Rogalands største innsjø, og dekker 84 km². Suldalsvatnet er den dypeste innsjøen med sitt dyp på 376 meter. Med sine 1658 meter over havet er Vassdalseggi fylkets høyeste fjell. Karmøy er den største øy med sine 177 km², mens Kvitsøy med sine 5,7 km² er fylkets minste kommune. Utsira har færrest innbyggere, med kun 216, mens Stavanger er Rogalands største by og mest folkerike kommune med sine 129 585 (pr. 1. april 2013) innbyggere. I areal er derimot Suldal størst, 1 727 km².

Nordligste punkt: N 59.84459 grader (Sauda kommune)
Østligste punkt: E 7.21282 grader (Suldal kommune)
Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal kommune)
Vestligste punkt: E 4.84403 grader (Utsira kommune)

Klima
Rogaland ligger i den sørlige utkant av et klimabelte med et sterkt maritimt, «vestorientert» preg og der høye fjell, dype fjorder og daler skaper store kontraster. Innen Rogaland skjer det en gradvis overgang til de mer ensartede forholdene som preger de «sørorienterte» Agder-fylkene. Kyststrømmen fra Skagerrak er en vesentlig klimafaktor.

Vind
Vindforholdene viser stor årlig variasjon preget av de store årlige temperaturvariasjonene over Sør-Norge. Om vinteren blåser det oftest fra sørøst, om sommeren fra nordvest. Sommervinden har ofte en markert daglig variasjon (solgangsvind), noe som resulterer i forholdsvis stor hyppighet av vindstyrke liten kuling eller mer, også på sommerdager. Årsmiddel av kuling ved kysten er rundt 20 %, mens liten storm eller mer har hyppighet på ca. 1 %.

Temperatur
Middeltemperaturen for kaldeste måned, ofte februar, er ca. 1 °C ved kysten, og fra -5 til -8 °C i indre strøk og i fjellet. Laveste minimum er observert i månedene desember-februar og er fra -15 til -20 °C, ned til ca. -25 °C i indre strøk. Varmeste sommermåned, juli eller august, har middel på 14-15 °C. Høyeste maksimum har forekommet i juni-august og er 27-33 °C.

Nedbør
Ved kysten og i fjellet er årssummene 1000-1200 mm, i enkelte maksimalområder 30-60 km fra kysten går de opp i ca. 2500 mm. Lavere fjell, mindre vinternedbør og høyere sommertemperatur enn i Hordaland og Sogn og Fjordane gjør at det ikke er breer av noen utstrekning innen fylket.



Tåke

Tåkehyppigheten er vesentlig større enn i resten av Vestlandet, noe som delvis skyldes vårtåke over den kalde kyststrømmen, delvis mer utsatt beliggenhet mot fuktige sørlige luftstrømmer. Årsmiddel ved kysten er 2-3 % med maksimum 4-8 % i april.

Litle Stokkavatn

Foto: Erling Jensen


Befolkning
Det bodde pr. 1. april 2013 453 963 innbyggere i fylket, og dette gjør Rogaland til det fjerde mest befolkede fylket i landet. Fylket har 26 kommuner, de mest befolkede er: Stavanger, Sandnes
, Karmøy og Haugesund. Befolkningen er mest konsentrert på Nord-Jæren der de to byene Stavanger og Sandnes er vokst sammen til ett tettsted, Stavanger/Sandnes. De sentrale delene av Haugalandet er et annet befolkningstyngdepunkt i Rogaland.

I januar 2006 talte innvandrerbefolkningen 29 120 mennesker, dette vil altså si 7,32 % av den totale befolkningen. 1/3 av disse var fra Asia, mens 3 357 var fra Norden og 1/3 fra resten av Europa. Rogaland har den største innenlandske innvandringen fra Hordaland, og Hordaland har igjen den største innenlandske innvandringen fra Rogaland. På andre plass kommer personer fra Oslo med langt under halvparten så mange. Bare i 2008 kom det 1 718 innvandrere fra Hordaland, 764 fra Oslo og 539 fra Vest-Agder.

Infrastruktur
Administrasjonen ligger i Stavanger, mens fylket er delt i fire distrikter. Haugalandet med Haugesund som største by, Ryfylke med Jørpeland som største by, Jæren med storbyområdet Stavanger/Sandnes, og Dalane med
Egersund som største by. Ofte deles Jæren igjen opp i Nord-Jæren (storbyområdet) og Sør-Jæren med Bryne som største by.

Næringsvirksomhet
Rogaland har tre primære næringsveier: Oljeindustri, mekanisk og metallurgisk industri samt betydelig jordbruk på Jæren. Stavanger er den norske «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap Statoil har hovedkontor i Stavanger. Flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger/Sandnes. Også Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet holder til i Stavanger. Haugesund er fylkets største handelsby, sett i forhold til omsatte kroner per innbygger. I Sauda ligger administrasjon for en rekke kraftselskaper, blant annet hovedkontor og kontrollsenter for all produksjon av elektrisitet i Vest-Norge. Det eksisterer tre smelteverk i fylket, Eramet Norway i Sauda, Hydro Aluminium på Karmøy og Jørpeland Stålverk.

Landbruk
Rogaland er det fremste landbruksfylket i landet. Gode klimatiske forhold, et aktivt fagmiljø og lange tradisjoner er grunner for det. I fylket er det 5300 gårdsbruk. Hovedproduksjonene er melk og kjøttproduksjon på storfe, gris og sau. I tillegg har man óg en vesentlig produksjon innen fjørfehold og grønnsakproduksjon. Rogaland har mer enn 80% av landets veksthusareal. Fylket er også et veldig viktig fiskerifylke, både med fiskerimottak i Haugesund og Egersund. Egersund er faktisk landets største fiskemottak. Godt og vel 368 000 tonn fisk og skalldyr ble ilandført i Rogaland i 2001, til en verdi av nærmere 500 millioner kroner.

Det er liten tvil om at det er Jæren som er fylkets viktigste jordbruksområde, og rundt 55% av den totale jordbruksproduksjonen i fylket blir utført i de åtte jærkommunene. Resten er ganske likt fordelt mellom de andre regionene i fylket, med ca 15% i Ryfylke og i Nord-Rogaland, og om lag 11% i Dalane.
Landbruket i Rogaland har omtrent 10 000 årsverk som er direkte knyttet til primærproduksjon. Dette legger grunnlaget for en verdiskapning på hele 2,5 til 3 miliarder kroner. I tillegg kommer verdiskapningen tilknyttet industrivirksomhet slik som meieri, slakteri og liknede på omtrent 14 milliarder kroner. Dette fører til at landbruket i fylket er den største næringsgrenen etter oljeindustrien.

Samferdsel
Vestlandets første jernbane, togforbindelsen mellom Egersund og Stavanger (Jærbanen) åpnet 27. februar 1878. Dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes på Jærbanen hadde start av anleggsarbeidet 23. oktober 2006 og ble ferdig i 2009. Kostnaden var på 1,8 milliarder for strekningen på 14,5 km. I tillegg til utvidelsen av selve sporene, så ble også elektriske anlegg og lignende modernisert.

29. mai 1937 fikk Norge sin første sivile lufthavn. Kong Haakon VII foretok den offisielle åpningen av Stavanger lufthavn Sola. Fra Sola er det en rekke direkteforbindelser til flere destinasjoner i inn- og utland.
Kyststamveien E39 med motorvei forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via Rennfastsambandet i form av undersjøiske tunneler mot Haugesund. Det er planlagt å bygge en 25 km lang undersjøisk tunnel under Boknafjorden og Kvitsøyfjorden mellom Harestad i Randaberg og Arsvågen i Bokn kommune. Prosjektet heter E39 Rogfast. Tunnelen vil bli verdens lengste undersjøiske tunnel og også verdens dypeste (det laveste punktet vil ligge 380 meter under havoverflaten). Fra tunnelen skal det også bygges en arm til Kvitsøy.

Hurtigbåtruter og ferjeforbindelser forbinder Stavanger til viktige næringsområder som Hjelmeland, Finnøy og Vindafjord, samt byene Sauda og Jørpeland. Kollektivtrafikken på nord-Jæren, høg-Jæren og Dalane administreres av Kolumbus, og bussene kjøres av Veolia. 1. januar 2008 ble 170 nye busser satt i trafikk på Nord-Jæren.

Kultur og severdigheter
Rogaland er kjent som blant annet matfylket, og hvert år arrangeres Gladmatfestivalen i Stavanger. I sommerhalvåret er Rogaland festivalfylket som inviterer blant annet til MaiJazz, Numusic, Sildajazz og Stavanger internasjonale kammermusikkfestival (ICMF). Av populære aktiviteter kan nevnes vandring, sykling, vindsurfing, basehopping, båtliv og fiske i fjord, hav og elv. Se også: Museum i Rogaland.

2013©Erling Jensen

Kilder: Store norske leksikonWikipedia




Ansvarlig redaktør: Erling Jensen | E-post: erlingpost@gmail.com