|
Røværulykken
Tekst: Erling Jensen
-Et tungt Budskab fører vi med os...
Fredag den 13. oktober 1899 forandret livet seg for innbyggerne på
Røvær, en tragisk ulykke rammet det lille øysamfunnet hardt. 30
mennesker forsvant i havet etter stormen som herjet langs kysten.
Allerede før pastor Sigvald Nilsen kom med dødsbudskapet, ante man en
ulykke.
Røvær er et lite øysamfunn som ligger en mil norvest for Haugesund. I
1899 hadde ikke Røvær egen gravplass, så de avdøde ble gravlagt på
Udland kirkegård i Skåre kommune. Haldis Serina Larsdotter skulle
gravlegges da likfølget med 31 personer gikk ombord i listerskøyta som
skulle frakte dem til Haugesund. Seilet ble heist, og sakte gled skøyta
ut gjennom Suggevågen i Røvær med flagget på halv stang. Da skøyta
forsvant gjennom Mjørsund, hilste den med flagget. En gammel kone som
sto på bryggekanten spurte gamle Torkel los hva det betydde.
-Det betyr det siste farvel for na Serina det, svarte han.
Ingen ante da at det også ble det siste farvel for 30 av dem som var
ombord i skøyta.
Da likfølget ankom Haugesund, måtte de gå til Udland kirkegård. Det var
langt å gå frem og tilbake, så de var ikke ombord igjen før i
17:30-tiden. Vinden var nå økt til nordvestlig kuling, så det ble en
del uenighet om de skulle dra hjem til Røvær eller overnatte i byen. De
eldste ville helst vente til været hadde bedret seg, mens de yngre
ville dra hjem straks. Listerskøyta på 17 tonn var den største og beste
i Røvær, og hadde vært ute i storm tidligere under makrellfiske i
Nordsjøen. Det ble derfor bestemt at de skulle trosse været og reise
hjem. Kun Ola Røvær ble igjen i Haugesund, han skulle gjøre noen ærend
og ville være i byen til dagen etter. 23 menn, fire kvinner og tre barn
var ombord da skøyta krysset forbi Tonjer fyr og seilte ut mot det åpne
havet.
Ved Broteskjeret gikk det fryktelig galt. Stormen tiltok i styrke, og
masten knakk slik at skøyta var uten seilføring. Etter ulykken oppdaget
man at rorpinnen var brukket, og at masten hadde en svakhet da to
kvister gikk mot hverandre. Ombord var det mange erfarne sjøfolk, men
det var en håpløs kamp mot værgudene som ble utkjempet. Listerskøyta
ble knust mot skjæret og alle ombord havnet i sjøen. De kjempet for
livet, men selv den dyktige svømmeren Osmund Gautesen måtte gi tapt.
Han ble funnet tett ved bryggekanten helt inne i Dalsvågen. Den erfarne
sjømannen og fiskeren Nils Magnus Svanberg var en av mange som etterlot
seg kone og barn. Martha Magdalena Svanberg mistet sin mann, og de fire
barna Talanja Elisabeth, Henry Magnus, Carl Johan og Thorkel ble
farløse.
 Martha Magdalena Svanberg
mistet sin mann, og de fire barna
Talanja Elisabeth, Henry Magnus, Carl Johan og Thorkel ble farløse.
I Røvær regnet man med at likfølget hadde overnattet i Haugesund for å
vente på at stormen skulle gi seg. Dagen etter begynte noen å speide
etter skøyta, men da kvelden kom denne lørdagen var den fremdeles ikke
å se. Om søndagen fikk man bange anelser. Været var fint og likfølget
burde vært tilbake i Røvær. En skøyte ble gjort seilklar og det ble
satt kurs mot Haugesund for å finne ut hva som hadde skjedd. Ute på
fjorden møtte man dampskipet Avaldsnæs. Skipet var på vei til Røvær med
det triste dødsbudskapet, da det ikke var telefon i Røvær på denne
tiden. Ombord i Avaldsnæs var pastor Sigvart Nielsen og en del venner
og kjenninger av innbyggerne i Røvær.
Allerede før Avaldsnæs hadde lagt til bryggen ante man at noe tragisk
hadde skjedd. Da pastor Nielsen steg i land gikk anelsen over til
visshet. Men omfanget av ulykken forsto de først da Ola Røvær steg i
land. Han ristet på hodet og sa:
-Adle e gåne.
Sorgen spredde seg, og elleve enker satt igjen med 37 farløse barn. Det
var nå bare fem voksne menn igjen på øya, i tillegg til to konfirmerte
gutter. Pastoren og de andre som var med fra Haugesund trøstet og
beroliget så godt de kunne. De overnattet til dagen etter for å hjelpe
enkene og barna. En av de omkomne, losen Peder Johan Thorkilsen, hadde
handlet mat for en hel uke i Haugesund til seg og familien. Hjemme hos
den 36 år gamle hustruen Bertha og de seks barna deres fantes det ikke
mat. Stille og taus mottok enken det forferdelige budskapet.
Etter helgen var det fint vær, og sjøen var så stille at man ved hjelp
av vannkikkert kunne se likene på havbunnen. Alle de omkomne ble
funnet, og de fleste fant man omkring skjærene hvor ulykken skjedde.
Likene ble brakt inn til Haugesund og lagt på Christian Christiansens
sjøhus, hvor de pårørende etter hvert tok seg av dem. Begravelsen
foregikk fra Skåre kirke lørdag 21. oktober, og de fleste ble gravlagt
i en stor fellesgrav på Udland kirkegård. Det var stor deltagelse i
begravelsen, og også folk fra omkringliggende bygder møtte opp. I
Haugesund ble butikkene stengt, og skolene lot barna få fri. I hele
byen kunne man se flagg som var heist på halv stang. Alle delte de
sorgen, og under begravelsen hørte man de sang:
De krysset ut en redsels dag,
i bølgebrus og stormens brak,
og sank med hjem for øye.
Herre, du gi trøst av det høye.
De gjenværende familiene kom i en ekstremt vanskelig situasjon etter
tapet av sine forsørgere. Men hele landet ble mobilisert da de hørte om
ulykken, og pengeinnsamlinger ble satt i gang for å støtte de
gjenværende enker og barn. Også fra Amerika kom det pengestøtte, og til
sammen fikk man inn ca. 75 000 kroner til de etterlatte. Det ble også
opprettet et såkalt Røværfond, og dette ble ikke avviklet før i 1950.
Som en direkte følge av ulykken, ble Røvær kirkegård anlagt i 1901. I
1951 ble det reist et minnesmerke over Røværulykkens ofre som er
plassert ved kapellet i Røvær.
2011©Erling
Jensen
|
