|
Eg
e ein knalltørre Haugesundar
Tekst: Erling Jensen
Eg e ein knalltøffe Haugesundar sang 3 Busserulls i 1989. Men frem til
1977 så var Haugesunderne ikke bare knalltøffe, men også knalltørre, i
hvertfall hva lovlig kjøp av brennevin angikk. Mandag 26. september
1977 ble det avgitt 6953 stemmer for Vinmonopol i Haugesund, mens 5767
stemte mot. En lang strid som hadde sine røtter helt tilbake til
vårsildfisket var over.
Tidligere var det ingen skjenkesteder i Haugesund som fikk innvilget
bevillingssøknadene, selv ikke byens storhotell Saga hadde annet enn
øl- og vinrett. Men da Touring Motor Hotel sto ferdig i 1972 kunne ikke
bystyret stanse brennevinssalget. Hotellet var nemlig bygget for å
tilfredsstille kravene til turisthotell, og da var det staten ved
Sosialdepartementet og ikke kommunen som behandlet bevillingssøknaden.
Touring Motor Hotel fikk brennevinsrett, men det måtte ikke serveres
til innenbys gjester. Men karmøybuen kunne få servert brennevin, for de
bodde på andre siden av kommunegrensen som lå like sør for hotellet.
For å håndheve skjenkebestemmelsene trykket hotellet opp et utdrag av
skjenkeloven som de hang på veggen. I tillegg laget hotellet et lite
kort som gjestene måtte vise i baren. Kortet fikk de utlevert i
resepsjonen mot at de "på ære og samvittighet" erklærte at de ikke var
haugesundere.
Drosjenæringen var lykkelige, for det ble mange turer fra Haugesund
sentrum til hotellet som lå tre kilometer unna. Tor Frostmo som var
barsjef i Sjeiken bar forteller at det var et populært sted med godt
besøk. Han var ansatt i hotellets bar i fem og et halvt år, og hele
denne tiden hadde de ordningen med at man måtte bekrefte at man ikke
var fra Haugesund.
Men det var ikke første gang Haugesunderne måtte avgi et løfte.
Allerede i 1892 hadde Haugesund Avholdslag en opptelling av medlemmene,
og samtidig ble de spurt om de hadde holdt sitt totalløfte. Og
selvfølgelig hadde de det, like selvfølgelig som gjestene i Sjeiken bar
bedyret at de ikke var fra Haugesund. Haugesund Avholdslag ble stiftet
i 1877, og de gjorde nok et godt arbeid for avholdssaken. Allerede året
etter ble det bestemt at maksimum skjenkesteder skulle begrenses til
åtte. Samtidig ble det bestemt at øl og vin ikke skulle serveres før
klokken sju om morgenen, og ikke etter klokken seks om kvelden på dager
før helligdager.
Motviljen som har vært mot enhver form for rusdrikk i Haugesund har nok
sin bakgrunn i det overdrevne alkoholmisbruket som foregikk under
vårsildfisket på 1800-tallet. Alle transaksjoner ble feiret med en
dram, og med drammene førte det med seg bråk og spetakkel. I 1853
klaget kommunestyret over at man i den siste tiden hadde hatt «mange
sørgelige erfaringer på store uordener og moralitetens svekkende
opptrinn» i forbindelse med salg av øl og vin. For å bøte på dette ble
det i 1859 ansatt tre vektere. I instruksen het det at hvis det
oppsto bråk, måtte vekterne ikke springe bort og gjemme seg, men «ile
til» og vise mot og myndighet. De skulle gripe inn overfor all
offentlig uorden, for eksempel «uordentlig vertshusopphold med drikk og
fylleri, dans og spill». Hvis de på sine nattlige vandringer gjennom
byen traff på personer som var så «beskjenket» at de ikke kunne «redde
seg selv», skulle de ta dem med seg til arresthuset. Men hverken
lensmannen, vektere eller borgervakten greide å skape respekt for
loven. Vekterne skulle i nødsfall ha lov til å bruke stokk, men det
hjalp ikke. De patruljerende borgere ble møtt med hånlatter,
skjellsord, håndgripeligheter og trusler om real juling.
Striden og uenigheten fortsatte i mange år, og i 1954 da Haugesund
forberedte sitt 100-års jubileum var det på ny debatt i avisene om byen
fortsatt skulle være landets største tørrlagte by. En av skribentene
skrev:
"Disse folkene er som fuglen som skitner til sitt eget reir. Haugesund
er en vakker by. Tilreisende skryter over hvor pent barna våre går
kledd, og de er oppe i skyene over de fine jentene på strøket. De som
vil skitne til hjembyen sin med vederstyggelig alkohol bør skamme seg
til døde. Og det er like skammelig at de nå i det glade jubileums-året
omtaler Haugesund slik at fremmede må tro at den er den rene molbo-by".
Haugesund fremsto som en tørrlagt by i mange år. Men uansett regler og
lover så er det innbyggerne som er det avgjørende elementet. Åtte
bokser tørrsprit og en flaske rødsprit var råstoffet til en durabel
fest som to menn hadde i midten av 1960-årene. Både politiet og
sykehuset ble satt i beredskap da den ene mannen plutselig hoppet på
sjøen. Det var slutt på alkoholen, så mannen fant ut at livet ikke var
verd å leve lenger. Han hoppet på sjøen i det iskalde vannet, men
avkjølingen gjorde underverker med depresjonen hans, så han ropte på
hjelp og ble så vidt reddet av kameraten sin.
I VG fra 1960 kan man lese overskriften «Krigersk stemning i Haugesund
i dag».
Årsaken var skjenkerettssøknaden fra Hotell Saga og fire-fem
andre bevertningssteder i den tørrlagte byen. Formannen i
Avholdsfolkets Fellesutvalg uttalte til VG at avholdsfolket var
tilfreds med daværende tilstand i byen, og at det derfor skulle være
helt overflødig med folkeavstemning - søknadene kunne bare
avslås med det samme.
Men tilbake til Touring Motor Hotel. Aftenposten hadde en liten
reportasje angående saken 5. desember 1972. Journalisten stilte bl.a.
følgende spørsmål:
-Er det alvor dette her?
-Ja, svarer resepsjonisten.
-Får de fra Haugesund heller ikke brennevin hvis en utenbys fra
spanderer?
-Nei, og det kan være hardt nok.
-Får man snakke med de innfødte, danse med dem?
-Ja, hjertelig velkommen.
2011©Erling
Jensen
|
