Annonsering | Hva skjer? | Hovedsiden | Kontakt | Været | Webkamera
Haugesunds historie - 1800-tallet

1801
Stedet som senere skulle bli byen Haugsund hadde 15 innbyggere.

1835
Risøen ble delt mellom Thomas Thorsen Risøen sine to sønner. Jens fikk søndre del mens John fikk nordre del.

1837
Sjur Lothe startet sin forretning på Lothebryggen sør på Hasseløy.

1842
Skipsreder Ole Michael Christiandsens eiendom ved Oscarsgata, mellom Strandgata og Haraldsgata ble oppført.

Foto: Erling Jensen

1846
Sørhaugøy fyr ble tent.

1850
Vindmøllen til baker- og landhandler Lauritz Seglem ble oppført på toppen av Åsebakken på Hasseløy.

1854

Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested 26. august.

1855
Innbyggertallet i desember var 1066.
Haugesund Sparebank ble stiftet.
Tollkontoret ble opprettet.

1857
Brannvesenet i Haugesund ble organisert.

1858
Gamlekirken på Hauge ble revet samtidig som Skåre kirke ble bygd.
Strandgata 171 ble bygd som skole delvis av tømmer fra gamlekirken på Hauge.

1860
Haugesunds første skolebygning sto ferdig.
Torgalmenningen ble anlagt.

1863
Haugesund fikk sitt første byvåpen.

1864
Haraldsgata 146 ble bygd av ølhandler Qvamme.

1866
3. mars ble Haugesund gitt status som kjøpstad.

1868
Haugesund bedehus ble bygd i Haraldsgata.
Vårsildavgiftsfondets sykehus ble bygd.

1871
Skipsreder, sildeeksportør og forretningsmann Knut Knutsen O. A. S. ble født 6. oktober.
Torgbakken ble opparbeidet til Haraldsgata.

1872
Haraldshaugen ble innviet 18. juli.
Haugesunds første dampskip "Karmt" ble bygd.
Den første brua til Hasseløy ble bygd.

1874
Haugesund fikk sin første sjømannskole.
Haugesund Håndverkerforening ble stiftet.

1877

Haugesund fikk vannverk med ledning fra Eivindsvatnet til sentrum.
Haugesund Avholdslag ble stiftet 14. november.
Haugesund Meieri ble etablert.
Haugesunds Dampskipsselskap ble stiftet.

1878
Det gamle slakthuset i Sørhauggata 167 ble bygd av garver og lærhandler Christian Hamre.
Skipsbygger John Hauge ble belønnet med gullmedalje for sine skipsmodeller på Verdensutstillingen i Paris.
Ordningen med offentlig fisketorg ble etablert.

1880
1. mars ble Haugesund kommunale middelskole etablert.

1882
Haugesund Avholdslags lokale "Totalen" ble innviet 28. november.
Haugesund og Omegn Treplantningsselskap ble stiftet.
IOGT dannet sin første losje.

1884
Haugesunds Sjømannsforening ble stiftet.

1885
På søre Hasseløy brøt det ut brann som raserte tre sjøhus og to våningshus. Også andre bygninger ble skadet og et par ble revet for å avgrense ilden.

1886
Kyvikalmenningen ble anlagt.

1888
Haugesunds telefonselskap ble satt i drift 11. november.

1890
Frelsesarmeens første lokaler ble bygd i Haraldsgata.
Haugesund turnforening ble stiftet 28. september.
Metodistkirken ble bygd.

1892
P. Amlie startet hvalfangerselskapet "Talkna".
Røværsholmen fyr ble tent.

1893
Haugesunds telefonselskap kjøpte huset i Haraldsgata 161.
Salhusvegen 28 ble bygd av Cæcar Richard Hawcins.

1894
Breidablikk folkeskole ble bygd.
Haraldsgata ble forlenget fra Tuhauggata til Oscarsgata.
Haugesund Buekorps ble stiftet.

1895
Haugesunds Avis ble grunnlagt av Bernt Seland.
Nordre hestetorg ble etablert.

1896
Håndverkeren kino ble bygd i Torggata.

1897
Avholdsfolkets Fellesutvalg i Haugesund ble stiftet.
Strandgata 191 ble bygd av kjøpmann Mikal Næss.

1899
Om ettermidagen fredag 13. oktober omkom 30 personer da en båt med et gravfølge på vei til Røvær fra Haugesund kullseilte. Les mer om ulykken her.
Området mellom nedre Torgbakken og Kaigata ble rasert ved torgbrannen.
Vår Frelsers kirke ble påbegynt 1. mars og grunnsteinen ble lagt 28. juni.

2013©Erling Jensen



Ansvarlig: Erling Jensen | E-post: erlingpost@gmail.com